Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
For i de fleste tilfellene er ikke sykmeldingen starten på et fravær. Den er slutten på en lengre prosess. Sykmelding blir dermed ikke et førstevalg, men en siste utvei, og da er vi allerede for sent ute.
Når løsningen blir å stramme inn sykmeldingen, overser vi det viktigste spørsmålet:
Hvorfor blir det nødvendig i utgangspunktet?
Det er forståelig at ønsket om å redusere sykefraværet står høyt på den politiske agendaen. Kostnadene er store, og konsekvensene er betydelige, både for samfunnet, virksomhetene og den enkelte.
Men når debatten i stor grad dreier seg om hvor lett det er å få en sykmelding, er det grunn til å spørre om vi retter oppmerksomheten mot feil del av problemet.
Sykmelding er ofte slutten på en lengre prosess. De fleste oppsøker ikke fastlegen ved første tegn på at noe skurrer. De prøver å stå i det, justerer underveis og håper at det går over. Når de først kommer dit, har belastningen ofte vart lenge. Da har det gått for langt, og kunne i mange tilfelles vært unngått hvis arbeidslivet hadde tilrettelagt annerledes.
Ser vi nærmere på sakene som utvikler seg til langvarig fravær, går det igjen et tydelig mønster. Det handler ofte ikke primært om sykdom i klassisk forstand, men om en arbeidshverdag som over tid har blitt vanskelig å få oversikt over, krevende å håndtere og mindre meningsfull å stå i. Når slike forhold får utvikle seg lenge nok, svekkes både funksjon, mestring og tilknytning til arbeid.
Likevel er det fortsatt tilgangen til sykmelding som dominerer diskusjonen. Det ligner en debatt om brannslukking, uten en tilsvarende interesse for hva som faktisk tok fyr.
En del av svaret ligger også i hvordan vi i dag organiserer og styrer arbeid. Effektivisering har blitt en hovedøvelse i mange virksomheter, ofte drevet frem gjennom stadig mer detaljerte målinger, KPIer og rapportering. Intensjonen er god, men konsekvensen kan bli en arbeidshverdag preget av kontinuerlig press og negativ forsterkning, der oppmerksomheten først rettes mot team og medarbeidere når tallene er røde.
Da er det ikke rart at mange opplever at de må stå i et konstant jag, uten tilstrekkelig rom for restitusjon, mestring og utvikling.
Vi vet samtidig ganske mye om hva som faktisk skaper robuste og produktive medarbeidere: å bli sett, få tillit og oppleve at det er samsvar mellom krav og kapasitet. Når dette ikke ivaretas, får vi ofte bare deler av potensialet ut av folk. Når det ivaretas, øker både kapasitet, kvalitet og bærekraft over tid.
Det vi i mindre grad snakker om, er hva som virker tidligere i forløpet. Erfaringene, både fra forskning og praksis, peker i samme retning: tidlig innsats, justering underveis, tydeligere prioriteringer og bedre oppfølging kan i mange tilfeller endre utviklingen. Men dette forutsetter noe vi fortsatt undervurderer i arbeidslivet, at lederen faktisk har tid til å lede.
Tid til å se den enkelte. Tid til å ta den korte samtalen før problemene vokser. Tid til å justere krav og forventninger mens det fortsatt er mulig å gjøre noe med situasjonen.
I dag forventes mange ledere å forebygge sykefravær, håndtere endringer, følge opp ansatte og levere resultater, uten at det settes av reell tid til ledelse. Da blir ledelse noe som skjer i resttid, og det som kunne vært fanget opp tidlig, oppdages for sent.
I vårt arbeid i Euro Accident Norge ser vi at når man kommer inn tidlig og jobber systematisk med det som ligger under fraværet, kan forløp endres. Ikke fordi man «fikser mennesker», men fordi man gjør situasjonen mer mulig å stå i. Resultatene er tydelige, både for den enkelte og for virksomheten.
Les også: Flere går månedsvis uten lønn: Hvem skal ta regningen?
Ambisjonen om å redusere sykefraværet er riktig. Men dersom vi starter med feil problem, risikerer vi også å lande på feil løsninger.
Kanskje er ikke det viktigste spørsmålet hvordan vi får sykefraværet ned. Kanskje er det heller dette: Hvorfor blir det nødvendig i utgangspunktet?
Vi deler gjerne erfaringer fra hva som faktisk virker i praksis, basert på en tydelig evidensbasert tilnærming og mange års arbeid tett på disse sakene.
Invitasjonen til Kjersti Stenseng og Jan Christian Vestre står åpen:
La oss ta en prat om hva som skjer før sykmeldingen. Det er der forskjellen skapes.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.